Nettbasert læring – en utfordrer til tradisjonell undervisning?

Nettbasert læring er for mange et «buzz-word» – et moteord som stadig blir mer populært å bruke i ulike sammenhenger. Et buzz-ord har gjerne en innholdsløs og uklar betydning for mange, og det er derfor viktig å hente ned slike begreper for å gjøre de mer håndgripelige og forståelige. Derfor ønsker jeg å forklare hvordan nettbasert læring er så mye mer enn læring ved hjelp av teknologi.

Av Stine Pettersen Sandbo, fagansvarlig for nettlæring ved Folkeuniversitetet Øst

Tradisjonell undervisning kjennetegnes ved et fysisk klasserom, pulter, kateter, skrivebøker og tavle. Studentene sitter passivt og lytter til forelesningen, der de underveis kan spørre dersom noe er uklart. Rammene, innholdet og arbeidsformen er satt av foreleseren, noe vi ser eksempler på i mange av landets forelesningssaler. Tradisjonell undervisning har blitt normen for hvordan vi foreleser, og den har vært velfungerende i mange århundrer. Den har gjort læring og undervisning strukturert, målbar og tilgjengelig.

Dagens teknologi åpner likevel andre dører, noe som lar oss se læring og undervisning med nye briller. Fordelene er opp til flere.

Stine Pettersen Sandbo er fagansvarlig for nettlæring ved Folkeuniversitetet Øst. Hun har mastergrad i pedagogikk med fordypning i teknologi og læring.

Stine Pettersen Sandbo er fagansvarlig for nettlæring ved Folkeuniversitetet Øst. Hun har mastergrad i pedagogikk med fordypning i teknologi og læring.

Undervisning der du er, når du vil
Den mest innlysende fordelen først. Med ny teknologi får vi muligheten til å filme og distribuere forelesningene ut over klasserommets fire vegger. Dette betyr at studenter ikke lenger trenger å dra til skolen for å se dagens undervisning. Undervisningstilbudet blir uavhengig av geografi og tid, og man kan argumentere for en økt demokratisering av læringen. Flere får tilgang til kunnskap, og vi kan studere når det passer oss.

Fra passiv tilskuer til aktiv deltaker i læringen
Den andre, men ikke så innlysende, fordelen er at måten vi underviser på også må endres. Å endre en eldgammel måte å undervise på er ikke enkelt, men jeg anser det som en fordel at teknologien nå tvinger oss til å tenke på nytt. Kort fortalt handler dette om at studentene nå må gå fra passive tilskuere til aktive deltakere i sin egen læring. De kan studere i sitt tempo, spole, ta notater og forberede seg i mye større grad enn tidligere. Dette fordi læringen er tilgjengelig der de er og ikke forbeholdt klasserommet.

Erstatter ikke klasserommet
Dette betyr likevel ikke at teknologien erstatter hva som skjer i klasserommet. Tvert i mot. Dagens undervisning er nødt til å anerkjenne at studentene selv kan tilnærme seg pensum og lære på egen hånd. Dette er en mulighet og en realitet. Så hva gjør vi i klasserommet, tenker du. Jo, vi bruker anledningen til å lære dypere og mer aktivt rundt pensum gjennom arbeidsoppgaver, gruppearbeid og prosjekter. Det blir mer tid til dialog og samhandling der lærerrollen blir endret til en hjelpende veileder fremfor foreleser. Du kan tenke på det som en omvendt undervisning. Studentene kan se forelesningen hjemme, mens leksene blir gjort i samarbeid med læreren på skolen. Mer dialog, mer tilpasning og dypere læring.

Fremtidens studenter
Det handler om å utdanne dagens studenter til fremtiden. Å anta at en undervisningsform som har eksistert i århundrer skal være gjeldende i dag er en feiltolkning. Vi har ikke de samme forutsetningene eller behovene som før. Teknologien tvinger oss til å forstå at læringen kan oppstå hvor og når som helst, og det er vårt arbeid å tilrettelegge undervisningen etter det. Nettbasert læring endrer måten vi lærer på, og den har kommet for å bli. Jeg synes vi kan si oss enige i hva John Dewey, «pedagogikkens far», sa for snart hundre år siden:

If we teach today as we taught yesterday, then we rob our children of tomorrow.

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Fremtidens ambulansehelter gjennom ildprøven

Det var tilsynelatende stor dramatikk på Fetsund utenfor Lillestrøm da årets ambulanseklasser skulle teste ut kunnskapene sine i praksis. Drukning, bilulykke, skuddskader og baby med fremmedlegeme i halsen langt til skogs var bare noen av tingene de kommende ambulansearbeiderne skulle håndtere.

IMG_4272RED

Gjennom to lange og hektiske dager skulle deltakere fra to ambulanseklasser omsette til praksis all den teoretiske kunnskapen de har tilegnet seg gjennom skoleåret. Det var duket for høy puls, frustrasjon, mestring og masse nyttig læring.

generell-collage

Forberedelser: Før øvelsene kunne starte måtte biler, utstyr og kart gåes igjennom.

Øvelsene som deltakerne skulle teste seg selv og hverandre i var mange og varierte.
– Hensikten med øvelsene er at deltakerne skal testes i situasjoner som det er sannssynlig at de kommer opp i ute i den virkelige verden. Det er også viktig at øvelsene inneholder overraskelsesmomenter, slik at vi får sett sett hvor konsentrerte de er i uventede situasjoner og hvordan de reagerer på ulike ting, sier Helene E. Geelmuyden, fagansvarlig for helsefag ved Folkeuniversitetet Øst.

collage

Øvelse: Bilulykke

Bak seg har deltakerne ett år med teoriundervisning på Vg2 Ambulansearbeider. De praktiske øvelsene fungerer som en opptrapping til avsluttende tverrfaglig, praktisk eksamen. Deretter venter to års læretid i ambulansetjenesten før de er ferdig utdannet ambulansearbeidere.
– Det er ikke obligatorisk med disse øvelsene, men vi ser at deltakerne har veldig stort utbytte av dem – både fordi de opplever mestring, men også fordi de erfarer å gjøre feil. Et eksempel er øvelsen som tar utgangspunkt i en bilulykke. Her er bilføreren åpenbart skadet, mens passasjeren er i tilsynelatende god form. Nesten samtlige deltakere setter da fullt fokus på den skadde, mens de overser passasjeren. Underveis i øvelsen går passasjeren ut av bilen, faller om på bakken og «dør». Selv om deltakerne blir frustrerte over at de ikke var oppmerksomme nok, så kommer de aldri noensinne til å gjøre denne feilen igjen når de er ute i virkelig tjeneste, forklarer Geelmuyden.

collageskyting

Skyteepisode: Her har deltakerne blitt kalt ut for å bistå det de via AMK-sentralen får vite er en kvinne med magesmerter. De vet ikke på forhånd at hun har blitt skutt, heller ikke at en ustabil mann med skytevåpen befinner seg i nærheten. Her får deltakerne testet evnen til å holde hodet kaldt og sette egen sikkerhet først.

drukningendelig

Øvelse: Drukning

Enkelte feilvurderinger og frustrasjoner til tross: Geelmuyden er strålende fornøyd med innsatsen.
– De viser vurderingsevne, kunnskaper og holdninger som ambulansetjenesten kommer til å nyte godt av i fremtiden. På den ene øvelsen, en simulert utforkjøring, hadde vi plassert et tomt barnesete i bilen. Det var betryggende å se at samtlige deltakere raskt ble oppmerksomme på dette og handlet med utgangspunkt i at det kanskje var et skadet barn i nærheten, sier hun.

Fallulykke-collage

Øvelse: Fallulykke

BabykveldningendeligØvelsene skulle få deltakerne til å tenke videre enn det å gi medisinsk hjelp.  Som ny i faget fokuserer man gjerne utelukkende på å behandle og redde, men veldig ofte kommer man i situasjoner som krever mer enn det.
– Det kan være at man må finne en skadet person i skogen kun ved hjelp av et kart, eller at man må vurdere mulig landingsplass for seekinghelikopter. Ikke minst er egen sikkerhet noe man hele tiden må ha i bakhodet, forklarer Geelmuyden.

John

– Jeg har valgt å bli ambulansearbeider fordi jeg ønsker å hjelpe andre og gjøre noe nyttig for samfunnet. Det å ha en tjeneste der du er ute og jobber, lokker veldig. Dessuten er medisin et spennende fag som du blir aldri ferdig utlært i, sier John Andersen.

Totalt 32 deltakere var med på øvelsene. En av dem var John Andersen.
– Øvelsen var veldig lærerik, spennende og meningsfull. Vi fikk testet oss på alle momenter vi har vært gjennom på skolen, og fikk gode tilbakemeldinger fra veilederne. Øvelsene var realistiske, og det var spennende å vente på neste oppdrag mens vi var på basen. Det var også veldig god trening til eksamen, sier han.

I det hele tatt var både lærere, deltakere, veiledere og fagansvarlig strålende fornøyde etter to dager på Heia i Fetsund. Geelmuyden var spesielt imponert over holdningene til de som deltok.
– Den første dagen jobbet de ute i regnet hele dagen. Likevel kom de tilbake til basen kl. 19 om kvelden, kalde og våte, med store smil og masse motivasjon til å lære mer neste dag. Flere av deltakerne hadde dessuten allerede gjennomført avsluttende praktisk eksamen, men valgte likevel å være med på øvelsene. Det er inspirerende å se at de prioriterer nytte for videre arbeid i ambulanse fremfor ferie, sier hun.

IMG_4384RED

Fremtidens ambulansehelter, snart klare for tjeneste.

Tusen takk til engasjerte og positive lærere, veiledere og elever for vel gjennomført øvelse!

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Designkarrieren startet på Folkeuniversitetet

Et ønske om å gjøre noe annerledes og kreativt førte Signe Rode Rio (26) til Folkeuniversitetet og den ettårige fagutdanningen i søm og design. Det ble starten på en utdanning i klesdesign og jobb i en av Norges mest kjente og tradisjonsrike tekstilbedrifter.

Signe Rode Rio

Signe Rode Rio

– Eg tok eit semester med Kulturpsykologi på Bali etter vidaregående skule. Under opphaldet der bestemte eg meg for å gjera noko heilt anna. Eg har alltid vore kreativ, og ville no bruke eit år på å finne ut om dette var noko å byggja vidare på. Etter ein del undersøking og anbefalingar bestemte eg meg for å søkje på Folkeuniversitetet sin fagutdanning i søm og design, forteller Signe.

 

SRR-419_40cm

Fra bachelorkolleksjonen ved Kunsthøgskolen i Oslo, 2013. Foto: Lasse Fløde. Make-up: Natalin Lalita Børresen. Hår: Sandra Johansson. Styling: Ayuri Haaven. Modell: Pholk / Johanne Kristin

Håndverket i fokus
Fagutdanning i søm og design er en yrkesrettet sømutdanning som fokuserer på søm- og designfaget som praktisk håndverksfag. Målet er at elevene skal få et håndverksteknisk grunnlag for videre spesialisering i bransjen. Ifølge Signe sto det til forventingene.

– Det var nytt å studere på denne måten. Året var veldig spennande, moro og travelt. Det var veldig kjekt å få moglegheita til å vera kreativ heila dagen, samt jobbe med hendene i staden for med nasen ned i ei bok. Det å kunne skapa noko kjendest veldig bra. Eg treivst veldig godt på skulen og hadde ei bratt læringskurve.

En lovende karriere
Etter å ha fullført fagutdanningen i søm og design, søkte Signe om studieplass ved Kunsthøgskolen i Oslo. Det førte etter hvert til en bachelor i klesdesign.

– På Folkeuniversitetet lærte eg det grunnleggande innan saum. Eg lærte ulike former å jobbe krativt på, frå designprosess til ferdig plagg. Dette har vore ein stor fordel i seinare utdanning og jobb, forteller hun.

Saueull4

«Material exploration», prosjekt ved Kunsthøgskolen, 2011


Det tok ikke Signe lang tid å gjøre seg bemerket ute i moteverdenen. Kolleksjonen hennes fra Kunsthøgskolen i Oslo ble omtalt blant i en artikkel om «nye, norske talenter» i motebladet Costume. Hun deltok i Raff Designuke, og gjorde et intervju for brillemerket Kaibosh. I dag jobber hun som Design and Product Developer Assistant i Dale of Norway, en tradisjonsrik norsk bedrift som har blitt verdenskjent for sin design og produksjon av strikkede produkter.

– På Dale jobbar eg tett saman med hoveddesigneren. Eg er heldig å ha mykje ansvar, og jobbar blant anna med design av nye mønstre og jakker i knitshell – eit strikka materiale som tåler både vatn og vind. Eg får følge nye design fra start til slutt, forteller hun.

Vi gleder oss til å se mer fra Signe i fremtiden!

Essence4

Essence, 2011 (prosjekt ved Kunsthøgskolen). Foto: Magnus Nordstrand. Hår/make-up: Lill Mosling. Modell: Solveig Aksnes.

 

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Jubileumsåret 2014

Forventningene var høye og prestasjonsangsten i høyeste grad til stede da Folkeuniversitetet i fjor skulle markere sitt 150-årsjubileum. Et viss press kan som kjent føre til i gode resultater. I vårt tilfelle resulterte det i både bokutgivelse, dokumentarfilm og en sykkelstafett. 2014 var året da Folkeuniversitetet skulle huske og hedre Oslo-studentene som 150 år tidligere tok grep om skjevfordelingen av tilgang til kunnskap i samfunnet, og la grunnlaget for det vi i dag kjenner som Folkeuniversitetet. Men aller mest var 2014 året da vi skulle feire oss selv og alle de tusener som har lært noe hos oss gjennom alle disse årene. På tampen av et nytt år tillater vi oss et tilbakeblikk på året som gikk, før fokuset igjen rettes fremover. Quiz Jubileumsmarkeringen inneldet av en jubileumsquiz i januar. Hver måned frem til oktober ble det lagt ut en ny quiz med spørsmål innen varierte temaer, relatert til de ulike epokene Folkeuniversitetet har eksistert (1864 til 2014). Quzien skapte et stort engasjmenet: over tusen personer deltok! Allmennkunnskapen var det ingenting å si på, de fleste hadde full kontroll på både hva som var Minni Mus sitt opprinnelige navn og hvem som var utenriksminister i Jens Stoltenbergs første regjering. Blant mye annet. 150 mil på 50 timer Ordet «overambisiøst» ble nevnt. «Umulig» likeså. I gangene ble det hvisket om at markedssjefen vår muligens hadde tatt seg vann over hode da hun fremla ambisjonene om å arrangere en sykkelstafett som skulle gå gjennom Oslo, Romerike, Bærum, Follo og Østfold. Det viste seg riktignok at det verken skulle stå på dugnadsvilje eller sportsånd når både medarbeidere, elever og publikum for øvrig skulle gjøre jubileet vårt kjent rundt om i distriktet vårt.

Morgenfriske syklister klare for første etappe i Tour de Folkeuniversitetet: Oslo - Sandvika

Morgenfriske syklister klare for første etappe i Tour de Folkeuniversitetet: Oslo – Sandvika

15. juni satte 20 syklister av gårde fra Torggata, og markerte med det starten på sykkelstafetten Tour de Folkeuniversitetet. Turen gikk til Eidsvoll via Sandvika og Gardermoen.

Foto_TdF_dag2_påvei til Jessheim

Dag to av stafetten gikk turen fra Eidsvoll til Jessheim, Årnes og Bjørkelangen før syklistene nådde Fetsund rundt midnatt.

I 150 timer til ende, om dagen, kvelden og natta, tidvis gjennom mer eller mindre grisgrendte strøk, holdt syklistene det gående. Totalt deltok om lag 70 personer i stafetten, noen mer ivrige enn andre: Michal «Jernmannen» Placec ble stafettens soleklare vinner: han deltok på samtlige etapper! Med unntak av noen få sove- og spisepauser syklet han uavbrutt så lenge stafetten varte. Boken om oss Etter mange måneder med intens jobbing fra mange hold fikk vi i oktober 2014 endelig vår belønning, i form av jubileumsboken Folkedanningens vandringer. Folkeuniversitetet 150 år. Boka inneholder ulike artikler som tar for seg ulike sider ved vår historie. Den gir et innblikk i hvordan samfunn, kultur og friundervisning har utviklet seg gjennom de siste 150 årene, og hvordan voksenopplæringstilbudene har tilpasset seg disse endringene. Blant bidragsyterne til boka er blant andre emeritus Sigvart Tøsse, samfunnsforsker Guri Jørstad Wingård og forfatter Loveleen Rihel Brenna. Boken er redigert av Torill Strand, professor i pedagogikk ved Universitetet i Oslo. En egen del av boka er forbeholdt deltakerne våre, som forteller om hvilken betydning Folkeuniversitetet har hatt for dem.

Du kan lese mer om boka her: http://fagbokforlaget.no/?isbn=9788245016871

Du kan lese mer om jubileumsboka vår her: http://fagbokforlaget.no/?isbn=9788245016871

… Og filmen om oss IMG_4366I en tid der demokrati og lik rett til utdanning (heldigvis) blir tatt som en selvfølge, kan vi likevel ha godt av å få et innblikk i hvordan ting var for ikke mindre enn noen få generasjoner siden. Dokumentarfilmen Folkeopplysning. Oppdragelse? Deltagelse? Deling ble laget i anledning Folkeuniversitetets 150-årsjubileum. Filmen illustrerer og forklarer hvordan Norge gikk fra å være et samfunn hvor kun «eliten» fikk delta i læring og styring, til å bli et mangfoldig, demokratisk og kunnskapsintensivt samfunn – en utvikling Oslo-studenter bidro til ved å tilby «de ubemidlede» gratis undervisning gjennom Studenternes Forening for fri Undervisning (senere Folkeuniversitetet). Den viser hvordan forholdet mellom kunnskap og demokratisering stadig endres i takt med samfunnets kulturelle forutsetninger. Filmen er produsert og regissert av Caroline Babayan.

Fra inspilling på Chateau Neuf

Fra inspilling på Chateau Neuf

Grande finale Jubileumsfeiringen ble rundet av med en verdig markering på Universitetets gamle festsal den 20. oktober 2014. Vi hadde invitert blant andre Frank Aarebrot, professor i sammenlignende politikk, og Kalle Moene, professor ved økonomisk institutt, som diskuterte demokratiprosess og dannelse.

Jubileumsmarkering i Gamle festsal, Universitetet i Oslo. Foto: Stig Wetson

Jubileumsmarkering i Gamle festsal, Universitetet i Oslo. Foto: Stig Wetson

Frank Aarebrot, professor i sammenlignende politikk. Foto: Stig Wetson

Frank Aarebrot, professor i sammenlignende politikk.
Foto: Stig Weston

Ronny Deila, manager i Celtic, og forfatter Loveleen Rihel Brenna fortalte om sine erfaringer som voksenstudenter ved Folkeuniversitetet. Deretter var det duket for paneldebatt. Venstre-leder Trine Skei Grande, stortingsrepresentant og medlem av utdanningskomiteen Marianne Aasen (Ap), forfatter Loveleen Rihel Brenna og statssekretær i Kunnskapsdepartementet.

- Den virkelige reisen i livet mitt startet på Folkeuniversitetet. Der fikk jeg ny kunnskap, nye venner og ny energi da jeg trengte det som mest, fortalte Loveleen Rihel Brenna. Foto: Stig Weston

– Den virkelige reisen i livet mitt startet på Folkeuniversitetet. Der fikk jeg ny kunnskap, nye venner og ny energi da jeg trengte det som mest, fortalte Loveleen Rihel Brenna.
Foto: Stig Weston

Bjørn Haugstad (H) debatterte Folkeuniversitetets rolle og fremtid i Norge. Det ble en heftig debatt, kanskje spesielt fordi Frp og Høyre kort tid i forveien hadde lagt frem forslag om å kutte 40 millioner i statsstøtte til studieforbund og frivillige organisasjoner i revidert statsbudsjett. Senere ble forslaget heldigvis reversert, mye takket være iherdig innsats fra Venstre og KrF. Intervjuet  med Ronny Deila kan du se her:

Ordfører Fabian Stang med jubileumsboken vår. Foto: Stig Weston.

Ordfører Fabian Stang med jubileumsboken vår. Foto: Stig Weston.

Markeringen av Folkeuniversitetets 150 årsjubileum ble avsluttet på verdig vis i Oslo Rådhus. Her ble vi tatt imot av ordfører Fabian Stang som takket Folkeuniversitetet for innsatsen som er blitt gjort for samfunnet gjennom 150 år.

På vei til mottakelse i Oslo Rådhus. Foto: Stig Weston

På vei til mottakelse i Oslo Rådhus.
Foto: Stig Weston

«Det eneste vi vet om fremtiden er at den vil bli annerledes», uttalte den amerikanske forfatteren Peter Drucker. Både samfunnet og Folkeuniversitetet har forandret seg på veldig mange måter siden 1864. Hvilke måter vi vil forandre oss på i framtiden, er uvisst. Men én ting er helt sikkert: Vi er mer enn klare for minst 150 år til med innsats for voksnes rett til læring!

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Læring på alvor – eller for moro skyld. En drøfting av danning, jobb og fritid.

«Du ser det er hovud på guten,» sagde ho, «og hug til boki hev han au, kven veit, kva det kann verte av han, dersom han fekk lærdom?» «Å han fær vel halde seg til den stand og stilling som Vårherre hev sett han i,» svara Ole Johannes tvert. (Fra Arne Garborg: Bondestudentar.)

Av Guri Jørstad Wingård

Folkeuniversitetet jubilerer, og en leverandør av kunnskap og ferdigheter i 150 år til alle oss som kan regnes som «folk flest». Historien startet som en klassisk idealistisk innsats for en bedre verden gjennom å dele godene. Noen studenter i Christiania stiftet i 1864 Studenternes Forening for fri Undervisning for å dele sin kunnskapstilgang med de mindre  priviligerte. I dag vektlegger Folkeuniversitetet fortsatt «likestilling i adgang til kunnskap, innsikt og ferdigheter» (Folkeuniversitetet, 2013). Virksomheten er bred. Hovedvekten er på henholdsvis yrkesrettede kurs, kurs som leder fram til ordinære eksamener, språkkurs og datakurs, supplert av en rekke kurs under kategorien Kultur og Fritid. Her finner vi tilbud som overhodet ikke fantes i 1864. Den gang var det meningsløst med kurs i båtførerprøven, lefsebaking, søm eller gitarspill. Praktiske ferdigheter fylte folks hverdag og ble overlevert gjennom selve arbeidet.

Guri Jørstad Wingård er samfunnsforsker og frilansskribent. Hun har doktorgrad i pedagogikk fra Universitetet i Oslo. Spesielle fagfelt er debatt- og begrepsanalyse, identitetsspørsmål, livssynsmangfold, politisk danning og spørsmål knyttet til verdsetting og videreføring av praktiske ferdigheter.

Guri Jørstad Wingård er samfunnsforsker og frilansskribent. Hun har doktorgrad i pedagogikk fra Universitetet i Oslo. Spesielle fagfelt er debatt- og begrepsanalyse, identitetsspørsmål, livssynsmangfold, politisk danning og spørsmål knyttet til verdsetting og videreføring av praktiske ferdigheter.

Og det var ikke de praktiske ferdighetene som ga muligheter til endring og framgang. Bundetheten til det praktiske holdt mange tilbake fra boklig lærdom. Skole, fra gresk skhole, betyr opprinnelig «fritid». Det å gå på skole forutsetter at du har fri fra arbeidet som holder deg i live. Løsrivelsen fra de praktiske ferdighetenes tvang og krav krever i seg selv en viss grad av overskudd. Folkeuniversitetets tilbud har gitt mange nettopp en slik mulighet til å løfte seg selv ut fra en bundet hverdag.

Med bakgrunn i Folkeuniversitetets egenpresentasjon på ulike tidspunkter vil jeg her drøfte kurstilbud og begrunnelser relatert til nytte versus lyst. Her spiller forholdet mellom to andre begreper, arbeid og fritid, en vesentlig rolle. Disse begrepene ses opp mot Folkeuniversitetets tilbud, fordelt på praktiske ferdigheter og teoretisk kunnskap. Hvorvidt nytte og lyst kobles til arbeid eller fritid, til praktisk arbeid eller teoretisk lærdom, varierer. Foranderligheten gjør at disse begrepene fortsatt er sentrale for dagens danningsdebatt.

En sentral utfordring ved å være forberedt på framtida er at den til enhver tid er ukjent. Men mennesker må håndtere framtida, ta ansvar og skape det beste en kan. Derfor må mennesket løftes og dannes, for individets, fellesskapets og framtidas skyld. Det forutsetter et danningsperspektiv som både tar hensyn til hele mennesket, har et samfunnsperspektiv og ser ut over det som er nyttebetont i dag.
– Guri Jørstad Wingård

Artikkelens første tese er at dagens nyttebegrep både i Folkeuniversitetets presentasjon og i samfunnet generelt i stor grad er knyttet til det fagbaserte, yrkesrettede og hovedsakelig teoretiske. Samtidig regnes i dag mange praktiske ferdigheter først og fremst som fritidsaktiviteter og dermed noe man kan gjøre hvis man har lyst, eller la være. Dette står i kontrast til tidligere tiders avhengighet av å mestre praktiske ferdigheter i dagliglivet.

av Torill Strand (red.) er publisert i anledning vårt 150-årsjubileum. Boka gir både et historisk og aktuelt blikk på Folkeuniversitetets oppdrag i et samfunn i stadig endring. Du kan lese mer om boka her: http://fagbokforlaget.no/?isbn=9788245016871

Folkedanningens vandringer av Torill Strand (red.) er publisert i anledning vårt 150-årsjubileum. Boka gir både et historisk og aktuelt blikk på Folkeuniversitetets oppdrag i et samfunn i stadig endring. Du kan lese mer om boka her: http://fagbokforlaget.no/?isbn=9788245016871

Artikkelens andre tese er at menneskelig bevegelse nettopp er avhengig av å overskride nyttekravene i det eksisterende, uten å redusere det overskridende til likegyldig underholdning.

Artikkelens tredje tese er en påminnelse om at danning dreier seg om det hele mennesket i et samfunn som ikke bare er nåtidsorientert, men også har et framtidsperspektiv. Denne framtida er også overskridende, den er ukjent. Vi vet ikke hva slags danning, kunnskap og ferdigheter som trengs i framtida.

Et helt menneske er også et fysisk menneske med fysiske behov og praktiske utfordringer. Og framtida kan komme til å stille praktiske krav til oss, også på et nytteplan, som vi ikke kjenner i dag.
– Guri Jørstad Wingård

Les hele artikkelen her.

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Fremtidens kompetanse innen rusomsorg

Det har lenge vært et politisk mål å styrke rusomsorgen og psykiatrien. For å oppnå dette trenger sektoren flere medarbeidere med både fagkunnskap og et brennende ønske om å hjelpe de som har det aller vanskeligst. 19 elever som i høst startet på den nye fagutdanningen Miljøarbeid innen rus, har ambisjoner om å bidra til nettopp dette.

Er det én ting de ulike regjeringene har vært hjertens enige om de siste årene, så er det at vi trenger en ny standard innen rusomsorgen. Denne standarden innebærer blant annet økt fokus på rusavhengige og deres livskvalitet. Utdanningstilbudet Miljøarbeid innen rus kom som et resultat av denne satsningen.

Fagutdanningen er et unikt tilbud til personer som ønsker spesialkompetanse til å jobbe innen rusomsorgen.

Bjørnar Stålsett tok fagbrev som helsefagarbeider i voksen alder, etter å ha jobbet mange år i det private næringsliv. I dag jobber han på ROP-bolig (bolig for personer med ruslidelser og psykisk lidelse).

– Jeg jobbet lenge som kjøkkensjef på ulike restauranter i Oslo. Etter hvert følte jeg at jeg brant meg helt ut. Jeg fikk et behov for å gjøre noe annet med livet mitt, noe som ga mer mening. Da var helsevesenet et naturlig valg for meg, forteller han.

Bjørnars jobbet først med multihandikappede barn, men søkte seg etter hvert mot rus og psykiatri.

– Jeg har en urokkelig tro på at hjelp fungerer, og at jeg har noe å bidra med. Jeg har selv sett at det er mulig å snu om på selv de mest håpløse situasjoner, gitt at man får god og riktig hjelp. Gjennom ny kunnskap får jeg mer kjøtt på beinet til å utføre jobben min på best mulig måte. Så langt virker studiet veldig lovende, sier Bjørnar.

Konsentrerte studenter: Trygve Skarpeteig (t.v.) og Bjørnar Stålsett (t.h.) vil bidra til å styrke rusomsorgen.

Konsentrerte studenter: Trygve Skarpeteig (t.v.) og Bjørnar Stålsett (t.h.) vil bidra til å styrke rusomsorgen.

Storsatsning på rusomsorg
I tidligere statsbudsjett er det avsatt midler for å gi ufaglærte spisskompetanse til å jobbe innen blant annet rus og psykiatri. Derfor kan Folkeuniversitetet tilby utdanningen gratis. For å komme inn på utdanningen må man være utdannet innen helse- eller oppvekstfag, men personer med lang arbeidserfaring innen rusomsorg kan søke på bakgrunn av realkompetanse.

Trygve Skarpeteig er utdannet helikopterpilot, men har jobbet med rusmisbrukere i syv år. Nå har han mål om å få formell kompetanse.

– Jeg tror alle mennesker har et grunnleggende ønske om å være til nytte og kunne hjelpe andre. Gjennom jobben min får jeg være en støtte for de som har det aller vanskeligst i samfunnet. Jeg tror denne utdanningen vil gjøre meg bedre i jobben min, og hjelpe meg til å bli mer reflektert. Jeg ønsker å bli mer bevisst på hvorfor jeg gjør som jeg gjør. Jeg tror man blir tryggere i jobben sin når man har mer faglig tyngde, sier han.

Vi har hatt stor etterspørsel etter utdanning innen rusomsorg. Med godkjenning fra NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) kunne vi i høst endelig sette i gang, med elever fra fem ulike fylker. Målet vårt er å utvide tilbudet til flere deler av landet. Nå håper vi enda flere ønsker å ta denne viktige utdanningen!

Foto_undervisning_miljøarbeid innen rus_2014_2

Trygve og Bjørnar sammen med lærer Annette Bråthen.

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Reisen startet på Folkeuniversitetet

– Den virkelige reisen i livet mitt startet på Folkeuniversitetet. Der fikk jeg ny kunnskap, nye venner og ny energi da jeg trengte det som mest, sier Loveleen Rihel Brenna.

46-åringen fra Kristiansand, som i fjor ble kåret til Norges tøffeste kvinne av P2s lyttere, er kjent som en samfunnsengasjert og dyktig mentor og foredragsholder. Hun har ledet regjeringsoppnevnte utvalg, innehar en rekke styreverv og driver i dag sitt eget rådgivingsselskap for flerkulturelle spørsmål.

Reisen hit har imidlertid vært lang og utfordrende. Den startet i India, men bare fem år gammel kom Loveleen og familien til Kristiansand. Som 18-åring ble hun giftet bort til en indisk mann. Etter 11 års ekteskap bestemte Loveleen seg for å flytte ut.

Loveleen

Prosjekt Loveleen: – Jeg ville bygge en person som folk har respekt for, sier Loveleen. Det klarte hun!

– Jeg var den første indiske jenta i Kristiansand som ble giftet bort, og den første som ble skilt. Sjokket var stort, også for den nærmeste familien. De fleste vendte meg ryggen, og fortsatt er det slektninger jeg ikke har kontakt med, sier Loveleen.

Prosjekt Loveleen
Nyskilt, 30 år gammel, utstøtt og uten noen formell utdannelse, bestemte Loveleen seg for å definere sitt eget liv: Hvem hun var, hva hun ville, hva hun stod for.

Loveleen kalte det Prosjekt Loveleen.

– Jeg ville bygge en person som folk har respekt for. Et godt menneske med god standing, sier Loveleen.

Utdannelse stod øverst på listen. I tiden rundt skilsmissen hadde hun begynt på psykologistudier ved Folkeuniversitetet i Kristiansand.

– Da jeg var lengst nede begynte oppturen med psykologistudier. Jeg var spesielt interessert i identitetsutvikling, det passet nok godt for meg på den tiden, sier Loveleen med et smil.

Etter ett år på Folkeuniversitetet fortsatte hun ved Høgskolen i Agder og senere ved Universitetet i Oslo. Hun er nå utdannet i pedagogikk, psykologi og sosialpedagogikk med videreutdanning i migrasjon og flerkulturell forståelse.

Samfunnsengasjement
Loveleen har også har hatt en rekke leder- og styreverv. Fra 2004 til 2011 ledet hun Foreldreutvalget for grunnopplæringen. I 2009 ble hun leder for Brennautvalget, for å utrede et systematisk pedagogisk tilbud til alle førskolebarn. I dag er Loveleen blant annet styremedlem i Unicef og medlem av Det etiske rådet for Forsvarsdepartementet.

– Jeg hadde aldri tenkt på lederposisjoner og lederjobber. Jeg ville bare bli en mamma som mine barn kunne være stolt av, sier Loveleen.

Utvikler nye talenter
I dag hjelper hun kvinner med flerkulturell bakgrunn til å bli kvinner som kan være stolte av seg selv. Gjennom talentprogrammet Seema (oppkalt etter en avdød søster) vil Loveleen gi kvinnene bedre forutsetninger for en karriere i det norske arbeidsmarkedet.

– Det handler om å gi unge jenter verktøy slik at de kan bli arkitekter i sitt eget liv. De skal ikke nødvendigvis bli ministrer, men vi utfordrer dem og hjelper dem til å gjøre en forskjell i sitt eget og andres liv, sier Loveleen.

Seema startet med ti kvinner i Oslo i 2012 og ble utvidet med et kull i Kristiansand i 2013.

– Utdanning er sentralt. Vi satser på kvinner som er i gang med eller som har fullført høyere utdanning, sier Loveleen, som også har bidratt til Folkeuniversitetets jubileumsbok Folkedanningens vandringer som utgis i 2014.

 

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Et sykkeleventyr

Søndag 15. juni gikk startskuddet for Folkeuniversitetet Østs stafett Tour de Folkeuniversitetet, idet om lag 20 morgenfriske syklister satte av gårde fra Torggata. Hvilket sykkeleventyr det ble!

Tour de Folkeuniversitetet markerte starten på feiringen av Folkeuniversitetets 150-årsjubileum. Stafetten gikk i tillegg til Oslo gjennom kommuner i Østfold, Follo og Akershus. Totalt 50 mil, som skulle sykles på 150 timer!

Startskuddet går, og vi er klare for første etappe: Torggata 7 - Sandvika.

Startskuddet går, og vi er klare for første etappe: Torggata 7 – Sandvika.

Om lag 70 personer totalt deltok i sykkelstafetten. Blant disse var både ansatte, elever og folk som hadde sett annonse for stafetten i avisene. Målet med stafetten var å skape engasjement rundt jubileet vårt, og å skape samhold blant både medarbeidere og publikum. En stafett rundt i kommunene som vi dekker var også en fin måte å bli kjent – og gjøre oss kjent – i regionen vår på.

Dag to av stafetten, og etappen Eidsvoll - Jessheim står for tur, i strålende sol!

Dag to av stafetten, og etappen Eidsvoll – Jessheim står for tur, i strålende sol!

Feststemning
Med unntak av et punktert sykkeldekk og et gir som røyk (tilfeldigvis underveis i stafettens lengste og bratteste motbakke…), gikk stafetten knirkefritt. Det var sol og det var regn, det var motvind og medvind, og det var bare glade ansikter og positive mennesker å se langs landeveiene på Østlandet. Dag, kveld og natt.

Vi leker ikke sykkelstafett: nattetapper måtte til for å rekke målet om 150 timer. Her krysser en gjeng nattsyklister Glomma ved Fetsund.

Vi leker ikke sykkelstafett: nattetapper måtte til for å rekke målet om 150 timer. Her krysser en gjeng nattsyklister Glomma ved Fetsund.

Jernmannen
Allerede på stafettens tredje dag begynte det å gå rykter om en veldig ivrig syklist ved navn Michal. Så langt hadde han deltatt på alle etappene, selv de som gikk om natten. Noen hadde overhørt Michal si at han hadde planer om å delta på samtlige etapper. Disse ambisjonene ble gjenstand for mye prat og interne veddemål: kom han til å klare det? Kan èn mann klare å sykle i seks hele dager?

En liten sovepause på togstasjonene: når man har ambisjoner om å sykle alle etappene, må man ta seg tid til den lille søvnen man rekker!

En liten sovepause på togstasjonen: når man har ambisjoner om å sykle alle etappene, må man ta seg tid til den lille søvnen man rekker!

Etter hvert som stafetten gikk mot slutten hang Michal, som hadde fått kallenavnet Jernmannen, fremdeles med, like blid og positiv som han var helt i starten av stafetten. 31-åringen fra Polen har ett klart mål: å utvikle seg gjennom kurs og utdanning. Alle som deltok i stafetten fikk et gavekort fra Folkeuniversitetet Øst på hundre kroner for hver 10. kilometer syklet.  Her så Michal muligheter.

– Stafetten hjelper meg med å nå målene mine. Jeg ønsker å ta flere norskkurs og studere petroleumslogistikk. Det får jeg mulighet til nå, sier han.

Michal "Jernmannen" Placek nådde målet sitt: 50 mil på 150 timer!

Michal «Jernmannen» Placek nådde målet sitt: 50 mil på 150 timer!

Michal er utdannet innen økonomi og som idrettslærer, og jobber nå som volleyballtrener. Atletisk fyr, med andre ord.

– Sportslig sett var ikke touren så utfordrende for meg, men jeg ble sliten av å få lite søvn de første dagene. Det var veldig fint å få besøke nye steder i Norge. Etappen mellom Rakkestad og Fredrikstad var spesielt fin, med mye fin natur å se på. Jeg er veldig glad for muligheten jeg fikk til å ta mer kurs og utdanning. Jeg hadde gjort det igjen, forteller han.

OG VI ER I MÅL! Touren fikk en verdig avslutning utenfor Torggata 7, med ballonger, jubel og bobler i glasset.

OG VI ER I MÅL! Touren fikk en verdig avslutning utenfor Torggata 7, med ballonger, jubel og bobler i glasset

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Med klasserommet i stuen

Med et lite barn krabbende rundt beina sine, sitter firebarnsmoren Gøril Småbakk i det lille tettstedet Bogen i Evenes og lærer seg nye ting. Klasserommet har hun på kjøkkenbordet fremfor seg, medeleven sitter i Thailand. Ny teknologi har bragt klasserommet inn i stuene til folk og gjort læring mer tilgjengelig.

Stadig flere velger å ta utdanning og kurs via nettet.
Gøril (46) er opprinnelig utdannet møbelsnekker, men på grunn av sykdom måtte hun finne på noe annet å gjøre. For å kvalifisere seg for annet arbeid begynte hun med Datakortet.

– Den avdelingen til Folkeuniversitetet som ligger nærmest meg, tilbyr ikke opplæring i Datakortet. Derfor valgte jeg  ta det over nettet. Det fungerer veldig greit – jeg ser læreren og læreren ser meg. Vi avtalte på forhånd når undervisningen skulle være. Sønnen min, som da var 15 måneder, fikk bestemme tidspunktene for pauser med hensyn til når han ville ha skift og mat. Nettbasert undervisning er veldig greit og fleksibelt, spesielt når man er i en situasjon der man må tilpasse seg andre, sier hun.

Store avstander er ingen hindring: Med nettbasert undervisning når kunnskapen ut til alle.

Store avstander er ingen hindring: Med nettbasert undervisning når kunnskapen ut til alle.

Folkeuniversitetet har studiekontorer over hele landet. Utfordringen for enkelte avdelinger er store avstander, og få elever per studiested. Da er løsningen nettstudier. Både datakurs, språkkurs, ulike fagskoler, universitetsutdanninger og hobby- og fritidskurs tilbys over nettet.

– I stadig økende grad legger vi opp kursene slik at de kan tas over lyd/bilde. Med tilgang til læringsplattformen Its Learning kan elevene våre spille av og repetere videosnutter så mange ganger de vil. Det blir en helt ny læringhverdag for de som ikke kan delta i vanlig klasseromsundervisning, forteller Ragnhild Sandvik, avdelingsleder i Folkeuniversitetet Narvik.

Etter å ha fullført datakortet, tok Gøril kurs i Google SketchUp, et dataprogram som brukes for å lage tredimensjonale modeller. Drømmen hennes er å kunne jobbe innen design og innredning.

– Jeg kan absolutt anbefale nettbaserte kurs. Det er helt ypperlig å kunne ta undervisning hjemme for å få den kompetansen og videreutdanningen man trenger.

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Helt sjef

Livet til Ronny Deila tok en ny vending da han bestemte seg for å studere sosialpedagogikk ved Folkeuniversitetet. Strømsgodset-treneren hadde planer om å satse på læreryrket. Gjennom studiene innså han at kunnskapene i pedagogikk også kunne brukes på andre områder, blant annet på fotballbanen.

Etter først å ha vært assistent i én sesong, tok Ronny over som hovedtrener i Strømsgodset i 2008. Da var han 33 år, en av de yngste trenerne i ligaen. I fjor høst kunne Ronny juble for Strømsgodsets første seriegull på over 40 år. Laget han trener har gått fra å kjempe om overlevelse i Tippeligaen, til å bli laget alle vil lære av.

Ronny takker Per Jacob Evjen for mye av fremgangen som fotballtrener. Per Jacob foreleser i relasjonsledelse, choaching og spesialpedagogikk hos Folkeuniversitetet.

Strømsgodset-trener Ronny Delia får god bruk for pedagogikkunnskapene sine i trenerjobben. Foto: Magne J. Nilsen

Strømsgodset-trener Ronny Delia får god bruk for pedagogikkunnskapene sine i trenerjobben. Foto: Magne J. Nilsen

Pedagogikk på fotballbanen
Som fotballtrener har Ronny hatt stor nytte av pedagogikken. Gjennom studiet erfarte han at han hadde mye å lære når det kom til å lede mennesker.
– Pedagogikken, og senere også studier i coaching og ledelse, har inspirert meg og gitt meg mye faglig kompetanse som jeg bruker aktivt i jobben som trener, sier Ronny.
Et viktig prinsipp i trenerfilosofien hans er å være opptatt av å trene mennesker- ikke fotballspillere. Det er nemlig en vesentlig forskjell, ifølge Ronny.
– Det å være tett på, og ikke minst bry seg om mennesker, er minst like viktig som å lære bevegelser på banen.

Lærer ble mentor
Helt siden han ble trener i Strømsgodset, har Ronny brukt sin tidligere foreleser i sosialpedagogikk og coaching som mentor. Per Jacob Evjen har først og fremst fungert som samtalepartner for Ronny. Hans viktigste oppgave har vært å utfordre SIF-treneren ved å stille spørsmål for å trigge refleksjon og konkretisere utviklingsmål.
– Det kan til tider være ensomt å være leder. Derfor er det viktig for meg å ha en god samtalepartner som kan rettlede meg underveis. Det har jeg i Per Jacob. Jeg takler press bedre og tenker klarere i stressede situasjoner. Jeg har også blitt flinkere til å ta bedre vare på meg selv. Jeg vet hva jeg trenger for å ha overskudd, motivasjon og energi, sier Ronny.

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar