Regjeringen hevder at de ønsker å øke kunnskapsnivået i Norge. Hvordan henger dette sammen med en dyrere og mindre tilgjengelig privatistordning?
Av Heidi Munthe-Kaas, rektor ved Folkeuniversitetets Helsefagskole, og Hildegunn Kutzsche, prosjektansvarlig for helsefag ved Folkeuniversitetet Øst.
Aftenposten skrev i denne uken at Utdanningsdirektoratet vil innføre nye regler og priser på privatisteksamener. Å ta fag opp igjen skal bli dyrere, muligheten til å ta eksamener på nytt skal begrenses. Færre privatister er målet. Hvordan henger dette sammen med regjeringens ønske om å øke kunnskapsnivået i Norge? Hvorfor heier ikke heller regjeringen frem ungdom som vil jobbe videre med et fag for å øke kunnskapen sin og forberede seg til en utdanning?
Yrkesfagene rammes
En annen gruppe som vil rammes av en strengere og dyrere privatistordning, er voksne som velger å omskolere seg innen yrkesfag. I dag er det få rettighetselever igjen. De fleste voksne som velger en ny karriere innen fag på videregående skoles nivå, må avlegge eksamen som privatister.
En dyrere og mindre tilgjengelig privatistordniing vil ramme kunnskapskapitalen vår på en uheldig måte, mener Hildegunn Kutzsche og Heidi Munthe-Kaas
Norge har et skrikende behov for økt kompetanse innen helsevesenet. En rapport utarbeidet av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning viser at det allerede rekrutteres altfor få studenter innen helsefagarbeider i forhold til behovet. Mange voksne som velger å utdanne seg innen etterspurte yrker, som for eksempel helsefagarbeider, helsesekretær eller ambulansefag, har forsørgeransvar. Mange tar derfor disse utdanningene som deltidsstudenter ved siden av jobb. Skal disse straffes fordi de påtar seg merarbeid ved å kvalifisere seg til arbeid som Norge trenger så sårt?
Utilsiktede konsekvenser
Mange sliter på skolen. Noen er så uheldige at de ikke består eksamen første gang de avlegger den. Høyere eksamensgebyr kan i seg selv være grunn nok til at noen ikke tør å gå opp til ny eksamen og fullføre løpet frem mot fagbrev. Derfor forblir de ufaglærte, og går glipp av fast ansettelse og tryggheten dette gir. Dette rammer ofte mennesker med minoritetsbakgrunn, som i tillegg til faglige krav sliter med å lære et nytt språk. Kan flere ufaglærte i vikariater, spesielt blant de med minoritetsbakgrunn, bli en utilsiktet konsekvens av høyere priser og begrenset adgang for privatister? Vi frykter dette.
Vi ber derfor Kunnskapsdepartementet vurdere denne saken på nytt, før de går til det skritt å la Utdanningsdirektoratet innføre nye priser og regler for privatister. Slik vi ser det, vil resulatet av en ny ordning ramme kunnskapskapitalen vår på en uheldig måte.
Folkeuniversitetet Øst 